Interrail-turen min "Balkan" tok meg også til Thessaloniki, Skopje og Beograd sommeren 2019. Inntil for noen år siden gikk det et kontinuerlig nattog mellom disse tre byene. Gab. For under min reise gikk det bare fra Nord-Makedonia via Skopje til Beograd, og dessverre går det ikke i det hele tatt for tiden. Du kan finne ut hvilke alternativer det finnes her.
Det finnes allerede en rapport på rail.cc om Hellas Express da den fortsatt gikk til Thessaloniki. Ta en titt der!
Denne bloggen er derfor en oppdatering av Flos blogg, men er dessverre allerede utdatert, ettersom toget for øyeblikket er innstilt (fra og med 2024).
Situasjonen i 2019
Toget kjører kun i begge retninger fra/til "Gevgelija" (også "Gengelija") på grensen mellom Hellas og Nord-Makedonia. Årsaken til dette er flyktningkrisen og grensekontrollene ved EUs yttergrense. Toget går bare om sommeren. Det går imidlertid en erstatningsbuss fra Thessaloniki til Gevgelija og omvendt, som også bør vente på toget. I Beograd er endestasjonen "Topcider" utenfor byen inntil videre. Du kan nå den med trikk.
Driftsdager: 13. juni - 21. september
Funnet i DB Navigator. Der finner du de serbiske stasjonene, for eksempel "Topcider", men ikke de makedonske stasjonene.
Rutetabellene har endret seg noe, og du finner dem i neste avsnitt.
Tidsplaner (fra og med 2019)
(Thessaloniki) - Skopje - Beograd
Avreise kl. 18.23 med buss i Thessaloniki til høyre for hovedinngangen. Kryssing av grensen til Nord-Makedonia inkludert passkontroll. Det kan oppstå forsinkelser, men toget skal vente i Gevgelija. Avgang fra Skopje kl. 22.19. Ankomst Beograd kl. 08.13 i henhold til planen.
Beograd - Skopje (- Thessaloniki)
Avreise kl. 18:35 i Topcider, ankomst Skopje kl. 04:25 og videre reise kl. 04:45. Ankomst til Geveglija kl. 06.51. Der bytter vi til buss til Thessaloniki. Ankomst der kl. 10.08. Klokken stilles en time frem.
Veldig viktig, som Flo også skrev i bloggen sin: reisetidene er relative. Planlegg de andre togforbindelsene dine med en buffer på minst to timer - minst to timer, mer om mulig! Du befinner deg på Balkan, der klokkene går annerledes!
Dessverre vil toget ikke lenger være i drift i 2024. Så synd og skam!
Billetter og alternativer
Du kan kjøpe Interrail Pass kjøp her på vår hjemmeside.
Jeg kjenner personlig ingen som har reist med dette toget uten et Interrail-pass 😉 Men det finnes også vanlige billetter. Prisen vil være rundt 35 EUR for en enkeltreise og 54 EUR for en returreise. Nøyaktig pris i Flos blogg.
Jeg kan dessverre ikke si med sikkerhet om prisen fortsatt er oppdatert, men den kan ikke ha endret seg vesentlig.
Det finnes også Balkan Flexi Pass, som du også kan bruke dette toget med. Det er gyldig i Bulgaria, Hellas, Montenegro, Nord-Makedonia, Romania, Serbia og Tyrkia.
Siden toget ikke går for øyeblikket, er det best å bytte til buss, for eksempel Flixbus.
En bussbillett koster rundt 35 euro, reisetiden er 6-7 timer, og det er mer enn fem avganger per dag. Disse inkluderer bussreiser som tilsvarer reisetiden for nattoget. Vær oppmerksom på at bussene her vanligvis ikke har Flixbus-logo, og at bagasje koster ekstra (1-5 EUR).
Hvis du virkelig ønsker å reise med tog, er det fire daglige forbindelser fra Nis/Nisch/Niš til Beograd (reisetid 5-7 timer). Du finner rutetider på Serbisk jernbane.
Interrail
Med et Interrail Global Pass kan du bruke både toget og bussene som går i forbindelse med reisen.
Det er ingen tilleggsavgift i setevognen.
Reservasjoner i liggebilen koster 6 EUR, som betales direkte til konduktøren ved ombordstigning.. Noen ganger sies det til og med å være mindre, noen sa at konduktøren tok mer betalt avhengig av humøret hans. Kanskje du kan bestikke ham for en privat kupé, hvem vet. Tre venner av meg betalte 10 EUR for en hel kupé. Et lite eventyr, som jeg skal fortelle deg om et øyeblikk.
Togreisen fra Skopje til Beograd: forhistorien
Igjen, en liten bakgrunnshistorie. Før denne reisen mellomlandet jeg i Skopje og Prishtina, og før det igjen i Thessaloniki. Så jeg har også reist fra Thessaloniki til Skopje og brukt toget som forbindelse på dagtid. Du kan lese om denne reisen her.
På jernbanestasjonen i Thessaloniki fikk jeg ikke vite hvordan liggebillettreservasjonen fungerer. Jeg tror (men jeg er ikke sikker) at man bare kan kjøpe plassbilletter på stasjonen, og så må man betale tilleggsavgiften på toget.
På reisen til Skopje spurte jeg konduktøren hvordan liggevognen fungerte. Kort tid etter at jeg hadde forlatt Gevgelija (også for sent), gikk jeg fra sittevognen til liggevognen. Akkurat da jeg skulle til å stille spørsmålet mitt, ble jeg møtt med et vennlig "Hva er problemet ditt? GO AWAY" med sterk serbisk aksent. Jeg tror du skjønner ironien fra min side. Konduktøren, derimot, var helt alvorlig. Jeg tenkte for meg selv at han kanskje hadde å gjøre med passasjerene som hadde gått om bord i toget, som måtte betale for reservasjonen og som han måtte tildele senger og laken til. Jeg stakk av igjen og håpet at han ville ha roet seg ned når jeg prøvde igjen senere.
La oss skru tiden litt tilbake.
Andre forsøk. Denne gangen kom det et "Hva vil du?" i samme tonefall. Jeg tror "gå!" også kom etterpå. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gjøre det klart at jeg ikke mente noe vondt. Det var, skal vi si, moderat vellykket. Han forklarte ikke så mye, kanskje han ikke forsto meg heller. Jeg tror jeg i hvert fall klarte å få ut av ham at reservasjonen egentlig bare koster 6 euro, og at man "bare skal komme hit" så snart man kommer inn. Ja, ja, ja. Når alt kommer til alt.
Jeg tok plass i kupeen igjen, som nesten var 1. klasse etter balkansk målestokk. Toget har bare tre vogner. To 2. klasse-sittevogner, hvorav den ene har åpen planløsning, og en kupé. Og en liggevogn. Du kan lese mer om reisen i liggevognen fra Thessaloniki til Skopje her.
Nå vender vi oppmerksomheten mot reisen til Beograd.
Liggevognen på Hellas-ekspressen og reisen fra Skopje
Det er kveld i Skopje. Jeg kommer til stasjonen i tide. Jeg tenkte for meg selv at dette sannsynligvis ville være bortkastet tid hvis toget mitt var forsinket. I mørket kan man se stasjonen på lang avstand, merket med kyrilliske bokstaver som "Schelesnizka Stanica", så langt jeg klarer å oversette det korrekt til latinske bokstaver. Det står for: jernbanestasjon.
Jernbanestasjonen i Skopje.
Bygningen er faktisk veldig funksjonell og fornuftig. Stasjonen og store deler av byen er tegnet av "Kenzo Tange", en japansk arkitekt som gjenoppbygde deler av byen i såkalt "brutalisme" etter det store jordskjelvet i Skopje. Jernbanestasjonen ligger over en av hovedveiene, har kapasitet til 8 spor, tror jeg, noe som lett skulle være nok, og under den ligger byens hovedbusstasjon, inkludert langdistansebusser. Som sagt, kanskje ikke akkurat vakkert, men lett tilgjengelig når det gjelder transport, en god stasjonsinfrastruktur med billettskranker og store venterom osv ... ...
.... Bare alt dette er nesten ikke i bruk. I overetasjen er noen av sporene fjernet, venterommet er nesten ikke i bruk fordi det ikke går tog, og til og med i den franske Wikipedia-artikkelen om Skopjes sentralstasjon står det at rulletrappene ikke fungerer. Jeg kan bare si: Det er sant!
Dessverre har alt her sett bedre dager. Det er bare å kaste et blikk på avgangstavlen, som viser, tro det eller ei, alle togene som går her:
Rutetilbud fra Skopje.
Kinesiske selskaper har nemlig annonsert at hovedjernbanelinjen fra Thessaloniki til Beograd og videre til Budapest skal totalrenoveres og forlenges, noe som også vil redusere reisetiden betraktelig. Mellom Beograd og Budapest er byggingen allerede i gang. Her er det fortsatt langt igjen.
Toget mitt er også 100 minutter forsinket. Displayet skifter frem og tilbake fra latinske til kyrilliske bokstaver. Ved avgang skal det bare være 85 minutter, fordi toget faktisk står her i 15 minutter, noe det ikke gjør når det er forsinket.
Deretter venter jeg nede i bussens ventehall, der det er kjøligere enn i venterommet på stasjonen. Jeg slår av en prat med en amerikaner som nylig har flyttet til Köln.
Busskur foran busstasjonen under jernbanestasjonen i Skopje.
Når tiden er inne, går vi til perrongen. Der står det en gammel liggevogn, men den har ingenting med toget vårt å gjøre. I tidligere tider var det fortsatt en vogn i Skopje, men ikke nå lenger. Jeg går en kort tur langs perrongen. Hvis du ser ut av baldakinen på den ene siden, kan du se det opplyste tusenårskorset til "Sredno Vodno", der jeg hadde vært noen dager tidligere. Et flott utfluktsmål!
Etter en kort ventetid ankommer toget. Vi går inn i liggevognen. Tre gjetninger om hvem som er på vakt der. Den beryktede liggevognkonduktøren! For et hell! Og la meg si dere: han er i strålende humør igjen... Først prøvde jeg å presse meg litt inn i frykt for at det kanskje ikke var nok senger. Men det var ikke tilfelle. Men jeg kan ikke si hva som ville skje hvis etterspørselen virkelig var større enn tilbudet...
Jeg treffer en annen amerikaner som jeg tilfeldigvis så på postkontoret i byen i løpet av dagen. Han husker også. Han bor i Serbia, snakker serbisk og ser ut til å komme bedre overens med konduktøren på dette språket, selv om han sier at han egentlig snakker makedonsk. Vi blir begge plassert i en kupé sammen med to greske gutter som har reist med oss siden Thessaloniki. Siden det er veldig varmt her inne, bestemmer Jeremy, amerikaneren, seg for å åpne vinduet. Alle var enige, men jeg visste ikke at dette senere skulle vise seg å bli min undergang. Snart kommer konduktøren og krever inn de 6 euroene.
Det er et teppe, men ikke noe laken. For første gang på nattoget sover jeg på den nakne sengen. Det plager meg ikke så mye, men det oppstår straks nye problemer. Jeg hadde lyst til å be om en god natts søvn, for vi nærmet oss midnatt. Jeremy mente imidlertid at grensekontrollen snart ville komme, og at vi uansett ville bli vekket. Så det var ikke verdt å legge seg. Det ville bli "noen fine åtte timers søvn etterpå", sa han. Men jeg visste med sikkerhet at det ville ta en time eller så til, som planlagt. Og at åtte timer akkurat ville være nok for meg personlig, uavhengig av de serbiske jernbaneforholdene, som ville forårsake en og annen støy. Det ble enda bedre. Jeremy mente også at vi absolutt burde la vinduet stå åpent hele natten, for "det blir varmt med en gang". Men vi hadde allerede kjølt oss ned til utetemperatur. Han viser seg å være veldig egoistisk. Jeg prøver å spørre om jeg kan få bytte kupé. Jeremy kan til og med forstå det, og prøver å spørre konduktøren. Men han har selvfølgelig ikke lyst. Jeg er litt irritert, for det var fortsatt mange ledige senger i andre kupeer. Det var til og med en helt tom en lenger bak. Hva i all verden. Forventningene mine synker ... Vi stopper på det åpne sporet. Alle de andre i kupeen prater ivrig og utveksler gresk og serbisk "raki", en slags snaps. Vi må ha stått der en god stund. Et tog hadde brutt sammen foran oss, sier amerikaneren. Klokken er rundt halv ett eller to om natten når vi legger oss etter grensekontrollen. Selv Jeremy korrigerer utsagnet sitt til "some nice 6 hours sleep" - 6 timers søvn. Tross alt, pluss forsinkelsen. Jeg sovner i hvert fall raskt.
Men ikke bare er det veldig høyt gjennom det åpne vinduet, på et tidspunkt våkner jeg og skjelver. Jeg tar på meg flere gensere og en jakke, men fryser fortsatt. Jeg lurer på hvordan de andre holder det ut. Og hvor varmen skal komme fra som Jeremy snakket om når det er natt og bare 15 grader ute. På et tidspunkt lukker jeg stille vinduet. Når amerikaneren våkner om morgenen, åpner han det igjen. Jeg sover faktisk ganske godt i seks timer, men om morgenen er jeg veldig rastløs og det er kaldt, så det blir en ganske brukt natt. Ørepropper og sovemaske gjør en god jobb.
Så mitt tips for vinduer på nattog (basert på erfaring fra mer enn 20 nattogreiser): luft skikkelig om kvelden! Hvis det er kaldt da, blir ikke toget varmet opp av seg selv. Og kroppen din kjøles ned mens du sover uansett.
Vi ankommer Beograd-Topcider rundt kl. 10.45 om morgenen. Omtrent 150 minutter for sent. For å være ærlig lurer jeg på hva toget egentlig tok igjen. Jeg var sikker på at det hadde vært flere forsinkelser innimellom.
Fra Topcider til Beograd by
Stasjonen ligger som sagt utenfor. Byens hovedjernbanestasjon ble stengt i fjor, og det er meningen at togene skal stoppe på Beograd-Centar = Beograd-Prokop på et eller annet tidspunkt. Men det mangler visstnok et forbindelsesspor et sted. (Oppdatering: dette er nå bygget).
Først og fremst har jeg forsinkelsen sertifisert her på stasjonen, et mirakel at dette går relativt greit. Men det er ubrukelig for Interrail Pass-forsinkelseskravet, da dette bare teller for EU. Så tar jeg meg inn til byen. Med trikk og billettsmugling. Akkurat som i fjor. For jeg vet ikke hvor jeg skal få tak i trikkebilletter. Jeg har til og med blitt spurt av andre ærlige reisende om hvordan man gjør det. Men jeg tror til og med Jeremy, som er halvt lokal, reiser svart. Det er tross alt ikke min feil at toget ikke går til sentrum slik det pleide å gjøre. Jeg tror denne unnskyldningen kombinert med uvitenhet ville gjelde i tvilstilfeller, det er det Balkan-instinktet mitt sier meg.
Så det er bare å gå til holdeplassen, spørre folk i hvilken retning "Beograd" er og gå på neste trikk. Tips: Beograd er i den retningen toget ville fortsette hvis det gjorde det.
Reis til "Glavna", hovedstasjonen, eller spør folk igjen om nødvendig. Kanskje ikke nødvendigvis togføreren.
Jeg håper du likte bloggen min! Hvis du planlegger en Interrail-tur snart eller er på utkikk etter togbilletter, vennligst bruk våre bestillingslenker her i bloggen eller på nettsiden. På denne måten får vi en liten provisjon som takk for vårt gratis innhold. Prisen forblir selvfølgelig den samme. Ellers må du gjerne anbefale oss! Vi sees neste gang 🙂 🙂 .
Viktige lenker
Tidsplan / reisetid fra 10 timer: Serbisk jernbane
Kjøp togbilletter fra 35 EUR: bare ved en billettskranke.
Kjøp bussbilletter - ettersom nattoget ikke er feil for øyeblikket - fra 35 EUR: Flixbus
Bestill hotell: Booking.com
DE 
AR 
BG 
DA 
EN 
ET 
FI 
FR 
EL 
IT 
JA 
KO 
LV 
LT 
NL 
NB 
PL 
PT 
RO 
RU 
SV 
SK 
SL 
ES 
CS 
TR 
UK 
HU 
